Av NAV-ansatte i utvalget, er det 98 prosent som har fast ansettelse, 90 prosent som jobber fulle stillinger og 99 prosent jobber kun på dagtid. 18 prosent har vært ansatt samme sted i over 20 år og 4 prosent har arbeidet der i mindre enn ett år. Dette er den ansattgruppen i utvalget som har aller mest fleksibilitet i arbeidstidsordningen sin, men 25 prosent mener at arbeidsgiver kunne tilbudt de større fleksibilitet uten for store problemer. NAV-ansatte i utvalget har en høy andel som er fornøyd med tilværelsen i forhold til frisører, ansatte ved bad- og idrettsanlegg og barnehageansatte.
Hele 20 prosent av de NAV-ansatte i utvalget oppgir at de har vært eksponert for digitale krenkelser de siste 12 månedene og det er dermed den yrkesgruppen i utvalget som er mest eksponert. De har også høye emosjonelle krav i arbeidet sitt, og må ofte håndtere andre folks personlige problemer som en del av jobben. De ligger høyt på kognitivt stress og har systematisk høyere nivå på depressive symptomer sammen med barnehageansatte, ansatte i tilrettelagt undervisning, helsesekretærer og helsefagarbeidere. Men de opplever også å gjøre ting som de mener burde vært gjort på en annen måte, og de må gjøre ting som virker unødvendig. Ledelseskvalitet måles til å være ganske bra, og det er særlig høyt nivå på opplevd sosial støtte fra kolleger og sterkt samhold blant NAV-ansatte. De er den ansattgruppen som opplever lavest jobbusikkerhet med gode fremtidsutsikter i jobben.
NAV-ansatte opplever de høyeste kvantitative kravene i utvalget, også når vi kontrollerer for kjønn, alder, om de har lederansvar og sektor. De har også ganske høye krav til arbeidstempo, men ikke like høye krav som frisører. De har en del innflytelse ved at de har muligheter til påvirke vesentlige beslutninger som angår arbeidet, men de kan i mindre grad påvirke arbeidsmengden sin. De opplever at de får brukt ferdighetene og kompetansen sin i arbeidet, og har ofte mulighet til å lære noe nytt. Arbeidet er ganske variert, og de har god kontroll over arbeidstiden sin og det er bare brannforebyggere som rapporterer om høyere kontroll over arbeidstiden sin. De opplever at arbeidet er meningsfylt og at arbeidet de gjør er viktig. De har høy grad av jobbtilfredshet.
Fem prosent er ledere med personalansvar, og de opplever stort sett greie rammebetingelser og de samarbeider godt med tillitsvalgte og med verneombud. De fleste med personallederansvar opplever at partssamarbeidet har blitt litt bedre de siste årene, og halvparten oppgir at de samarbeider på flere områder i partssamarbeidet nå enn tidligere.
NAV-ansatte bruker egne klær på jobb, men de har normal slitasje og de færreste tenker at de har behov for arbeidsklær fra arbeidsgiver.
Det er 44 prosent av ansattrepresentantene som oppgir at partssamarbeidet har blitt litt eller mye bedre de siste årene, og 26 prosent svarer at de samarbeider om flere områder enn tidligere.
Det er 63 prosent av utvalget som har hatt sykefravær siste halvår, de fleste 1-3 korte sykefravær med egenmelding, og årsaken til siste sykefravær var stort sett sykdommer i luftveiene. Men det er 25 prosent som oppgir at siste sykefravær skyltes at de var utslitt fra jobb. Hver tredje som hadde vært sykmeldt, oppgav at siste sykefravær var forårsaket av arbeidssituasjonen.
NAV-ansatte i utvalget skårer bedre enn gjennomsnittet på HMS indikatorene, og det er 77 prosent som oppgir at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen, og 73 prosent svarer at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres. I denne baselinemålingen er det 53 prosent av NAV-ansatte som oppgir at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer er en del av det systematiske HMS-arbeidet, og dette er det høyeste for hele utvalget. NAV-ansatte gir en over gjennomsnittlig vurdering av hvordan arbeidsmiljøforhold og partssamarbeid tas på alvor på arbeidsplassen. Det er 82 prosent av NAV-ansatte som oppgir at virksomheten har tilgang til bedriftshelsetjeneste, men det er relativt få som svarer at de ansatte eller verneombud kan ta direkte kontakt med BHT.
80 prosent av NAV-ansatte i utvalget oppgir at de har tatt i bruk ny teknologi eller digitalisert oppgaver/arbeidsområder de siste årene, men 25 prosent oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i bruk av de nye løsningene. Konsekvensene av endringene har i størst grad gitt de ansatte mulighet til å lære noe nytt, og nesten like mange svarer at det har økt kvaliteten på tjenesten de leverer. Det er også mange som opplever at de teknologiske endringene har ført til økt krav om tilgjengelighet og nesten like mange oppgir at det har ført til økt arbeidsmengde. Det er 42 prosent av NAV-ansatte som ser nye muligheter for bruk av teknologi på egen arbeidsplass. Særlig ser de muligheten for bruk av kunstig intelligens for behandling av søknader og enkle vedtak. Men mange ser et stort potensial i bedring av brukergrensesnitt og samordning av fagsystemer. Mange er også positive til den teknologiske utviklingen som pågår hver dag i NAV og håper at de fremover i større grad kan jobbe med de mer kompliserte sakene, og overlate de enkle oppgavene til roboter og kunstig intelligens.
Mye bra har skjedd i NAV de siste årene og de har skapt gode arbeidsplasser der folk både føler seg nyttig og blir sett. Men noen trenger kanskje større fleksibilitet i arbeidstiden enn de har i dag. Med høye kvantitative krav, kombinert med høyt arbeidstempo og en del arbeid der de kommer tett på vanskelige liv, krever det at de ansatte får tatt seg inn før de akkumulerer en belastning som til slutt ender med langtidssykefravær.