Blant ansatte ved bad- og idrettsanlegg, er det 98 prosent som jobber i kommunal sektor i dette utvalget, og 98 prosent har fast ansettelse. Det er 67 prosent som arbeider i full stilling og 22 prosent har vært hos samme arbeidsgiver i over 20 år. 17 prosent har vært i jobben i mindre enn fire år. Det er 63 prosent som arbeider todelt skift og 28 prosent som kun jobber på dagtid. Halvparten svarer at det i liten grad er fleksibilitet i arbeidstidsordningen de har, og 33 prosent mener arbeidsgiver kunne tilbud større fleksibilitet i arbeidstid uten for store problemer. De få med personallederansvar, oppgir at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene og at de samarbeider på flere områder enn tidligere. Omtrent halvparten er fornøyde med tilværelsen generelt og det er kun frisører som ligger lavere enn denne yrkesgruppen. 12 prosent oppgir at de er eksponert for uønsket seksuell oppmerksomhet siste 12 måneder, og det er kun helsefagarbeidere som er mer eksponert enn ansatte ved bad- og idrettsanlegg i dette utvalget. De ligger også høyest i eksponering for ubehagelig erting og det er 32 prosent som har opplevd dette det siste året. Det er også 37 prosent som har vært involvert i krangler og konflikter på arbeidsplassen. Det er 26 prosent som oppgir at siste sykefravær skyltes at de var utslitt av jobb og dette er høyest andel i utvalget. Det er totalt 37 prosent som oppgir at siste sykefravær skyldes helt eller delvis arbeidssituasjonen.
Yrkesgruppen har få muligheter for faglig utvikling og de ligger på nivå med frisører på vurdering av arbeidets betydning. De får i liten grad anerkjennelse og de skårer særlig lavt på ledelseskvalitet. Det er også en del av disse som opplever en del jobbusikkerhet, og er bekymret for at de ikke finner en annen jobb om de skulle bli arbeidsledig. De ligger i nederste del av skalaen når det gjelder forpliktelse til arbeidsplassen og på jobbtilfredshet, men det er likevel 63 prosent som er fornøyd med jobben som helhet, alt tatt i betraktning.
Det er ingen som kun bruker egne klær i denne yrkesgruppen, og 33 prosent oppgir at de delvis bruker egne klær, mens resten oppgir at de ikke bruker egne klær på jobb. Halvparten bruker egne sko og 80 prosent av disse ansatte mener at arbeidsgiver burde sørget for sko til dem fordi sko slites i stor grad i arbeidsmiljøet på grunn av mye bruk av klor.
De skårer omtrent på gjennomsnittet på HMS-indikatorene. Det er 63 prosent som oppgir at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og 60 prosent som oppgir at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres og 30 prosent oppgir at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen. Det er særlig få i denne yrkesgruppen som mener at øverste ledelse i organisasjonen (som oftest kommuner) støtter tiltak for å unngå overbelastning på de ansatte. Det er 68 prosent som oppgir at de har tilgang til BHT.
Det er 25 prosent av ansattrepresentantene som oppgir at partsamarbeidet har blitt litt eller mye bedre de siste årene, og det er kun trafikkbetjenter som i mindre grad har opplevd bedring.
Men det er også 26 prosent som oppgir at siste sykefravær skyltes at de var utslitt av jobb, og dette er høyest i utvalget. Det er totalt 37 prosent som oppgir at siste sykefravær skyldes helt eller delvis arbeidssituasjonen.
Det er 44 prosent som oppgir at arbeidsplassen har tatt i bruk teknologi eller digitalisert oppgaver/arbeidsområder de siste årene, og 18 prosent oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i de løsningene som er tatt i bruk. Flest oppgir at endringene har gitt de mulighet for å lære noe nytt og at det har økt krav om tilgjengelighet. Det er 12 prosent som oppgir at det har medført økt arbeidsmengde. Det er 24 prosent som svarer at de ser flere muligheter for bruk av teknologi på sin arbeidsplass. Ansatte ved bad -og idrettsanlegg foreslår mer bruk av overvåkningskamera og sensorer i basseng, men de oppgir også at de har behov for å digitalisere dagens papirbaserte løsninger. De ser også at renholdet kan forbedres med bruk av teknologi, og at skap og låser trenger oppgradering.
Denne ansattgruppen får lite sosial støtte fra overordnet og de skårer lavt på ledelseskvalitet, så her bør kommunene se på hvem som har lederansvar for denne yrkesgruppen. Det må også gjøres en vurdering om denne yrkesgruppen har nok karrieremuligheter og har mulighet til å ta videreutdanning når de ikke kan eller vil jobbe i bad- og idrettsanlegg lenger. De bør også selvsagt få shorts som arbeidsantrekk om de ønsker det. Noen beskriver at de må gå i langbukser i anlegg med høye temperaturer og det høres merkelig ut at dette ikke enkelt kan ordnes. Dersom en ønsker å redusere arbeidsrelatert sykefravær og frafall fra arbeidslivet blant ansatte ved kommunale bad- og idrettsanlegg, bør kommunene følge opp lederne til denne yrkesgruppen og sette i verk tiltak for å øke deres lederkompetanse.