Det er 97 prosent av frisørene i utvalget som er fast ansatt, og 47 prosent har full stilling. 33 prosent arbeider i 80-99 % stilling, og 15 prosent i 50-79 % stilling. Det er 14 prosent som har vært hos nåværende arbeidsgiver i over 20 år, og like mange har vært der i mindre enn ett år. 61 prosent arbeider todelt skift på dag og kveld, og 39 prosent arbeider dagtid. Det er fem prosent av utvalget som har arbeidstid med opphold, slik at de arbeider to økter på samme dag av kortere varighet. Det er 22 prosent som oppgir at de har lite fleksibilitet i arbeidstiden sin, og 31 prosent svarer at arbeidsgiver kunne tilbudt de større fleksibilitet i arbeidstiden uten for store problemer.
Frisører er den yrkesgruppen der flest eksponeres for mobbing. Én fjerdedel (24 prosent) har opplevd å bli mobbet de siste 12 månedene, og ni prosent har vært eksponert for uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er også mange som eksponeres for sladder og baksnakking, ubehagelig erting og blir involvert i krangler og konflikter. De har høye emosjonelle krav i jobbene sine, og er den yrkesgruppen i dette utvalget som oppgir høyest nivå på stress, utbrenthet, søvnproblemer og depressive symptomer. Mange har ofte hodepine og muskel-skjelettplager, og forebyggingsarbeidet må styrkes om flere skal kunne stå i jobb lenger. Det er 42 prosent som oppgir at siste sykefravær helt eller delvis skyldes jobb.
Blant ansattrepresentantene er det 26 prosent som oppgir at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 22 prosent oppgir at de samarbeider om flere områder enn tidligere.
Ti prosent av frisørene i utvalget er ledere med personalansvar. De mangler først og fremst tilgang på nok kvalifisert personell. De fleste samarbeider godt med tillitsvalgte, men 16 prosent svarer at samarbeidet fungerer dårlig. Det er også 18 prosent som svarer at samarbeidet med verneombud fungerer svært dårlig, noe som betyr at det er forbedringsmuligheter i partssamarbeidet. Det er likevel 80 prosent av lederne som mener at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 60 prosent oppgir at de samarbeider om flere områder enn tidligere.
Frisørene har de aller høyeste kravene til arbeidstempo i dette utvalget, men de har gode muligheter for faglig utvikling. De opplever ikke i samme grad som andre i utvalget at arbeidet er meningsfylt og viktig, og de får ikke mye anerkjennelse og sosial støtte. De vet hva de skal gjøre på jobb og har høy rolleklarhet, men ikke så høy forpliktelse til arbeidsplassen. Det er også 69 prosent som er bekymret for at lønnsutviklingen skal bli svak. Frisørene oppgir det høyeste nivået på konflikter mellom arbeid-fritid, og mange opplever at arbeidet tar så mye energi at det har negativ påvirkning på privatlivet. Det er 59 prosent som svarer at de er fornøyde med jobben som helhet, alt tatt i betraktning.
Det er kun fem prosent av frisørene som ikke bruker egne klær og sko, samtidig som de har stor slitasje på egne klær på jobben. Sko og klær blir ødelagt i yrkesutøvelsen, og de får for lite kompensasjon for dette.
Det er 56 prosent av frisørene som svarer at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen, mens 31 prosent oppgir at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres på arbeidsplassen. 42 prosent oppgir at arbeidsgiver gjennomfører tiltak så raskt det er praktisk mulig for å forebygge sykdom og ulykker. Det er 27 prosent som oppgir at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet og 47 prosent av frisørene oppgir at de har tilgang til BHT.
Det er 28 prosent av frisørene som oppgir at arbeidsplassen har tatt i bruk ny teknologi de siste årene, og frisørene oppgir at de har fått nødvendig opplæring i det som er innført. Konsekvensene har både vært økt kvalitet på tilbudet, men også økt krav om tilgjengelighet, og økt arbeidsmengde, men også litt frigjøring av tid og mindre variasjon i arbeidet. Det er 16 prosent som ser muligheter for bruk av teknologi på arbeidsplassen og frisører har behov for utstyr med lavere vekt for å redusere belastningen av arbeidet. De ønsker seg også automatisk hårstøvsuger og frisørstoler som lett kan heves og senkes. Flere ønsker også nytt og bedre HR-system, og bedre system for timebookinger og betalingsløsninger. Flere nevner også nye markedsføringsmuligheter på sosiale medier som de ønsker å benytte.
Arbeidsgivere og arbeidstakere må sammen styrke partssamarbeidet for å få til systematisk forebyggingsarbeid for å oppnå bedre fysiske og psykososiale arbeidsforhold slik at frisører kan stå lenger i jobb. Det er kun 27 prosent av frisørene som oppgir at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen, samtidig som frisørene har høye emosjonelle krav, de opplever mye stress og har høyt arbeidstempo som fører til utbrenthet og depressive symptomer. Det er 25 prosent av frisørene som har vært sykmeldt det siste halve året som oppgir at årsaken var at de var utslitt fra jobb. HMS-arbeidet må styrkes og mer må inkluderes, blant annet må årsaken til stressnivået de opplever identifiseres på den enkelte arbeidsplass, og det må arbeides for å redusere stressnivået dersom det arbeidsrelaterte sykefraværet skal gå ned. Senkarriereløp bør utforskes videre for frisører, som i dag sjelden klarer å stå i jobben til pensjonsalder. Hva kan de tenke seg å gjøre når de ikke lenger kan jobbe som frisører, kunne de brukt sin kunnskap om mennesker i en annen og kanskje ny type stilling i en annen sektor eller i en annen virksomhet?