Det er 71 prosent som arbeider i kommunal sektor/grunnskoler og 27 prosent som arbeider i fylkeskommunal sektor/videregående skoler, i utvalget. Alle har fast ansettelse og 2 av 3 jobber i 100 prosent stilling, nesten utelukkende på dagtid. Det er 41 prosent som har vært ansatt hos nåværende arbeidsgiver i over 20 år, og en prosent som har vært ansatt i mindre enn ett år. 21 prosent oppgir at de har lite fleksibilitet i arbeidstid, og 23 prosent mener arbeidsgiver kunne tilbudt større fleksibilitet uten for store problemer.
De har høye kvantitative krav i jobben og må ofte arbeide i høyt tempo. De har relativt stor innflytelse på jobben og arbeidet er variert. De har bra kontroll over egen arbeidstid, som å kunne bestemme når de kan ta pause, og de opplever at jobben de gjør er viktig. De oppgir lave nivå på arbeid-fritid konflikter, og høy grad av vertikal tillit og opplevd rettferdighet i organisasjonen de arbeider i.
Det måles relativt lave nivå på eksponering for utilbørlig adferd, og på relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer. De ligger også lavere på stressnivå og har mindre depressive symptomer enn andre yrkesgrupper i utvalget. De rapporterer om høyest nivå på anerkjennelse i utvalget, og de får i liten grad motstridende krav på jobb. Kvaliteten på ledelsen oppleves å være høy, og de får god sosial støtte fra overordnet og fra kolleger, når det trengs. Det er godt samhold på jobb og de føler sterk forpliktelse til arbeidsplassen. Arbeidsengasjementet er høyt. Det er 12 prosent som oppgir at sykefravær siste halvår skyldes at de var utslitt av jobb og 27 prosent oppgir at siste sykefravær helt eller delvis var forårsaket av arbeidssituasjonen.
Men de har en del jobbusikkerhet, og særlig er mange bekymret for at de ikke finner en ny jobb om de skulle minste den de har i dag. 48 prosent er bekymret for at lønnsutviklingen blir svak. Likevel er dette den yrkesgruppen i utvalget som har høyest nivå på jobbtilfredsheten, og det er 78 prosent som svarer at de er fornøyde med jobben som helhet, alt tatt i betraktning.
Av ansattrepresentantene fra denne yrkesgruppen, er det 36 prosent som svarer at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 29 prosent oppgir at de samarbeider på flere områder enn tidligere.
Seks prosent er ledere med personalansvar, men kun 25 prosent av de opplever å ha budsjettrammer som gir forsvarlig drift. Det er potensial for å få til bedre samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og det er 75 prosent av lederne med personalansvar som svarer at de ikke har vært noen endring i partssamarbeidet de siste årene.
De bruker i stor grad egne klær, men de slites ikke mer enn normalt, og få oppgir at de har behov for klær fra arbeidsgiver.
82 prosent oppgir at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, og 68 prosent svarer at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres. Det er 58 prosent som svarer at arbeidsgiver har sterkt fokus på å skape et helsefremmende arbeidsmiljø. 40 prosent svarer at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet på deres arbeidsplass. Og like mange svarer at øverste ledelse støtter tiltak for å unngå overbelastning på de ansatte. 72 prosent har tilgang på BHT.
Det er 28 prosent som oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i det som er innført av teknologi. 60 prosent svarer at teknologien som er innført, har gitt de mulighet for å lære noe nytt, og 38 prosent oppgir at det har ført til økt kvalitet på tilbudet, mens 26 prosent oppgir at det har økt krav om tilgjengelighet. 31 prosent ser nye teknologiske muligheter, og de foreslår blant annet å digitalisere alle dagens papirløsninger, de trenger nye fagsystem og de vil bruke KI i saksbehandling, og gå over til mer digital kommunikasjon for mer effektivt arbeid.
Arbeide for å få til bedring i partssamarbeidet, de må samarbeide om flere saker og etablere systematisk partssamarbeid. Sørg på forhånd for at de har produktive oppgaver når mer kan løses av automatiserte prosedyrer og KI. Det er store oppgaver i skolene i årene fremover, som kontorfaglig skolepersonell kan bidra til å løse. Kartlegg kompetanse og interesser og la de bidra til å finne digitaliseringsløsninger for oppgavene, samtidig som det planlegges for hvilke oppgaver de skal fortsette å gjøre slik at det skapes større trygghet for deres arbeidssituasjon.