Det er 97 prosent av dyrepleierne som er fast ansatt, og 82 prosent arbeider fulltid. Det er tre prosent av utvalget som har hatt nåværende arbeidsgiver i over 20 år, mens ti prosent har vært der i mindre enn ett år. 54 prosent jobber dagtid, og 44 prosent jobber todelt skift på dag og kveld. 48 prosent oppgir at de har lite fleksibilitet i arbeidstidsordningen og 14 prosent mener at arbeidsgiver kunne tilbudt større fleksibilitet uten for store problemer.
Denne yrkesgruppen har høye kvantitative krav og må jobbe i høyt tempo. De har gode muligheter til å bruke ferdighetene og kompetansen sin på jobb, og arbeidet er ganske variert. De har liten kontroll over arbeidstiden, og kan i liten grad for eksempel forlate arbeidsplassen en halvtime uten å be om tillatelse. De opplever at arbeidet deres har stor betydning og er viktig, men det mangler noe på å få anerkjennelse for jobben de gjør. De har høyt nivå på sosial støtte fra kolleger og god opplevelse av samhold på jobb, men de opplever ikke høy forpliktelse til arbeidsplassen. De mener kvaliteten på arbeidet på arbeidsplassen er høy, men de har lavest jobbtilfredsstillelse i utvalget, og særlig var det få som var fornøyd med lønnsnivået. De opplever høy grad av konflikt mellom arbeid og fritid, fordi arbeidet tar så mye energi at det har negativ påvirkning på privatlivet. Det er likevel 67 prosent som svarer at de er fornøyde med jobben sin som helhet, alt tatt i betraktning.
16 prosent av dyrepleierne har vært eksponert for mobbing de siste 12 månedene og 8 prosent har opplevd digitale krenkelser, 38 prosent er eksponert for sladder og baksnakking og 21 prosent for ubehagelig erting. 35 prosent har vært involvert i krangler og konflikter. De emosjonelle kravene er høye i yrket, og de rapporterer høyt nivå på utbrenthet, stress, både kognitivt og kroppslig stress, samt høye nivå på depressive symptomer. Det er 17 prosent som oppgir at en av årsakene til at de har hatt sykefravær, er at de er utslitt fra jobb. 27 prosent oppgir at siste sykefravær helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen.
48 prosent av ansattrepresentantene for denne yrkesgruppen svarer at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 38 prosent svarer at de samarbeider om flere områder enn tidligere, og det er det høyeste nivået blant alle yrkesgruppene.
Fire prosent er ledere med personalansvar, og disse opplever det som en stor belastning å være leder. Samarbeid med tillitsvalgte og verneombud er stort sett godt, men ingen av lederne har opplevd en bedring i partssamarbeidet de siste årene.
Denne yrkesgruppen ligger sammen med frisører og barnehageansatte på topp når det gjelder stress, og høyt på kognitivt og kroppslig stress i tillegg til depressive symptomer. Sammen med frisører og barnehageansatte, oppgir de høyt nivå på arbeid-fritid konflikter. Fra intervjuene lærte vi at det er mange unge kvinner i disse yrkene, men at lønna var så lav at det er vanskelig å bli værende i yrket når de blir eldre og etablererer familie. Det ser heller ikke ut til å være naturlige karriereutviklingsveier etter de har jobbet som dyrepleiere eller klinikkassistenter i ung alder. Fra 1. mai 2024 fikk dyrepleiere og klinikkassistenter en økning av minstelønn for ansatte på dyreklinikker, så situasjonen kan ha blitt bedre for mange. De fleste svarte på undersøkelsen før resultatet fra lønnsforhandlingene var ferdig.
93 prosent av dyrepleierne i utvalget bruker ikke egne klær på jobb og 25 prosent av de som bruker egne klær oppgir at de slites i stor grad. Det er 36 prosent som ikke bruker egne sko i arbeidet, og blant de som bruker egne sko, er det 64 prosent som oppgir at arbeidsgiver burde dekket sko.
Det er 62 prosent av dyrepleierne og klinikkassistentene som oppgir at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen og 42 som svarer at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres på arbeidsplassen. Det er 35 prosent som svarer at arbeidsgiver har sterkt fokus på å skape et helsefremmende arbeidsmiljø. 23 prosent svarer at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer er integrert i det systematiske HMS-arbeidet og 32 prosent oppgir at øverste ledelse støtter tiltak for å unngå overbelastning på de ansatte. 62 prosent har tilgang til BHT, og 41 prosent oppgir at de har hatt kontakt med BHT i løpet av de siste 12 månedene.
Det er 63 prosent som oppgir at arbeidsplassen har tatt i bruk ny teknologi eller digitalisert oppgaver/arbeidsområder de siste årene. 18 prosent oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring og endringene har i størst grad ført til økt kvalitet på tilbudet og mulighet for de ansatte til å lære noe nytt. Det er 34 prosent av utvalget som ser nye muligheter for teknologiske løsninger på arbeidsplassen og de ønsker for eksempel å ta i bruk nettbrett for signering heller enn at det skal gjøres på papir, de ønsker oppgradering av gamle systemer og mer moderne medisinsk utstyr. De ser muligheter for mer digitalisering og bruk av KI for å tolke røntgenbilder og blodprøveresultat, i tillegg til digital overvåkning av pasienter etter operasjon.
Det bør undersøkes hvordan teknologi kan bidra til å redusere arbeidsbelastning og stressnivået blant dyrepleiere. Alle yrkesgrupper bør ha videre karrieremuligheter og videreutdanningsmulighet dersom de ikke klarer å stå i nåværende jobb. For dyrepleierne kan slike muligheter for eksempel utforskes i samarbeid med agronomiske fagområder, for å vurdere muligheter for å fortsatt kunne arbeide med dyr senere i karrieren. Men dersom årsaken til at de ikke kan bli værende i jobben til pensjonsalder først og fremst handler om lavt lønnsnivå som gir inntekt det er vanskelig å leve av som voksen, bør det fortsatt arbeides med å heve lønnsnivået til yrkesgruppen.