Det er 98 prosent av ambulansepersonellet i utvalget som har fast ansettelse, og 90 prosent arbeider i full stilling. Det er 26 prosent av utvalget som har vært hos nåværende arbeidsgiver i over 20 år og 2 prosent som har vært der i mindre enn ett år. 45 prosent arbeider langvakter på over 12,5 timer og 21 prosent arbeider todelt skiftordning. Det er 34 prosent som opplever lav fleksibilitet i arbeidstidsordningen sin og 35 prosent mener at arbeidsgiver kunne gitt større fleksibilitet uten for store problemer.
Ambulansepersonell har høye emosjonelle krav i arbeidet fordi de ofte må håndtere andre folks sykdom og personlige problemer som en del av jobben. De må også være åpne og vennlige mot alle, uavhengig av hvordan de oppfører seg mot dem. De rapporterer lavere nivå på stress enn en del andre yrkesgrupper, men 17 prosent oppgir at en av årsakene til sykefravær var at de var utslitt av jobb. De vanligste årsakene til sykefravær i yrkesgruppen, er sykdommer i luftveiene og muskel- og skjelettlidelser. 47 prosent oppgir at siste sykefravær helt eller delvis var forårsaket av arbeidssituasjonen.
Ambulansepersonell er de som i aller størst grad er eksponert for trusler om vold blant de inkluderte yrkesgruppene, og 70 prosent har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. Det er 37 prosent som har vært eksponert for fysisk vold i samme tidsrom. Det er også ambulansepersonell som har høyest eksponering for sladder og baksnakking (52 prosent) og mange er involvert i krangler og konflikter (35 prosent).
De ligger i nederste del av skalaen på kvantitative krav, men arbeidstempoet kan være høyt. De opplever å ha lite innflytelse på jobben, fordi de i liten grad kan bestemme arbeidsmengden og påvirke hvilke arbeidsoppgaver de gjør. Men de har gode muligheter for utvikling, og de er den yrkesgruppen som har mest variasjon i arbeidet sitt blant de inkluderte. Samtidig har de lite kontroll over arbeidstiden sin, og kan for eksempel i liten grad ta pauser når de vil. Arbeidet er meningsfylt, og de føler de gjør en viktig jobb. Her skårer de aller høyest av alle i utvalget. Og de har minst forutsigbarhet i arbeidet, men ligger også lavest på anerkjennelse fra ledelsen. De ligger høyt på rollekonflikter og det å gjøre unødvendige oppgaver. De vurderer kvaliteten på ledelsen nesten lavest i utvalget, og det er mange som mangler sosial støtte fra overordnet. De ligger bedre an på nivå på sosial støtte fra kolleger, og de opplever godt samhold på jobb. De opplever en del usikkerhet rundt arbeidsbetingelser, og det ser ut til å først og fremst handle om at arbeidstiden kan endres mot deres vilje.
Vi måler lave baselineverdier på vertikal tillit blant ambulansepersonell, og yrkesgruppen skiller seg systematisk fra de andre yrkesgruppene med lavere nivå når vi kontrollerer for kjønn, alder, og om de har lederansvar. Det samme gjelder indikatoren organisasjonsrettferdighet, som handler om hvorvidt konflikter løses på en rettferdig måte, og om ansatte blir satt pris på om de har gjort en god jobb. Det er 73 prosent som oppgir at de er fornøyde med jobben som helhet, alt tatt i betraktning.
Det er 31 prosent av ansattrepresentantene som opplever at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 23 prosent opplever at de samarbeider om flere områder i partssamarbeidet nå enn tidligere.
Fire prosent er ledere med personalansvar og det er svært få blant disse som opplever å gode rammebetingelser, som å ha budsjett som gir forsvarlig drift (13 prosent). Samarbeidet med tillitsvalgte og verneombud er stort sett godt, men det er potensial for forbedringer. Det er 57 prosent som oppgir at partssamarbeidet har blitt bedre de siste årene, og 29 prosent oppgir at de samarbeider på flere områder nå enn tidligere.
Det er 61 prosent av ambulansepersonell som svarer at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen, og 59 prosent oppgir at de har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres på arbeidsplassen. Den er kun 25 prosent som svarer at arbeidsgiver så raskt det er praktisk mulig setter i verk tiltak for å forebygge sykdom og ulykker, og dette er lavest av alle inkluderte yrkesgrupper. Det er også kun 35 prosent som svarer at arbeidsgiver gjennomgår regelmessig arbeidsmiljøforholdene og vurderer risiko for sykdom eller ulykker. 22 prosent svarer at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet. Det er som for helsefagarbeidere, kun 14 prosent som oppgir at øverste ledelse i organisasjonen støtter tiltak for å unngå overbelastning på de ansatte. Ambulansepersonell skårer aller lavest på om arbeidsmiljøforhold blir tatt på alvor, og om partssamarbeidet fungerer godt. 69 prosent har tilgang til BHT og 25 prosent har vært i kontakt med BHT siste 12 månedene.
Det har vært store teknologiske endringer i ambulansetjenestene de siste årene, og 17 prosent oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i bruk av nye løsninger som er innført. Flest mener at innføring av ny teknologi og digitalisering, har ført til økt kvalitet på tjenestene (47 prosent) og 32 prosent svarer at det har gitt de mulighet til å lære noe nytt. 21 prosent oppgir at det har ført til økt krav om tilgjengelighet. Det er 43 som ser nye muligheter for teknologisk utvikling på egen arbeidsplass i ambulansetjenestene. Dette handler om nytt medisinsk utstyr som ultralydapparat, CT hjelm, droner og bedre kommunikasjonsmuligheter mellom ambulanse og lege på sykehus gjennom videolink. KI som beslutningsstøtte og for siling av nødsamtaler for å fange opp alvorlighetsgraden i nødsamtaler fra publikum, direkte overføring av journal/målinger inn til sykehuset, bedre kartverk, og elektrisk bærestoler/bårer som reduserer belastningen med å bære tunge pasienter.
Forbedring av partssamarbeidet gjennom systematisk arbeid for å finne arenaer for å diskutere arbeidsforhold mellom ledere og ansattrepresentanter. Let etter rom for større fleksibilitet i arbeidstidsordningene til ambulansepersonell. Sats på å få opp kvaliteten på ledelsen, lær ledere å gi nødvendig anerkjennelse. Arbeid for å oppnå lavere jobbusikkerhet rundt arbeidsbetingelsene, spesialisthelsetjenestene må satse på at ansatte vil jobbe for dem, og med mangel på folk er de tvunget til å behandle dem bedre fordi det er færre å ta av. Ambulansepersonell er bekymret for at arbeidstiden kan endres mot deres vilje, for det har andre i spesialisthelsetjenesten opplevd. Ambulansepersonell skårer aller lavest på om arbeidsmiljø-forhold blir tatt på alvor og på at partssamarbeidet fungerer godt. Her er det store rom for forbedringer, og kanskje kan flere oppleve drømmen om å klare å bli pensjonist i dette yrket i fremtiden, dersom det gjøres nødvendige justeringer nå.