75 prosent av helsesekretærene i utvalget oppgir at de arbeider i offentlige spesialisthelsetjenester. 96 prosent er fast ansatt, og av disse er det 77 prosent som arbeider i full stilling. 30 prosent av utvalget har vært hos nåværende arbeidsgiver i over 20 år, og fem prosent har vært der i mindre enn ett år. 90 prosent arbeider kun på dagtid, og 8 prosent jobber i todelt turnus på dag og kveld. Det er 40 prosent som oppgir at det er lite fleksibilitet i arbeidstidsordningen de har, og 29 prosent mener at arbeidsgiver kunne tilbudt større fleksibilitet uten for store problemer.
De har relativt høye relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet, og en del rapporterer om høyt stressnivå, både kognitivt og kroppslig, og søvnproblemer og utbrenthet. Det er 31 prosent som oppgir at siste sykefravær helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen.
Helsesekretærene har høye kvantitative krav, og har ofte arbeid som er ujevnt fordelt slik at arbeidet hoper seg opp, og de har høye krav til arbeidstempo. De har relativt lite innflytelse på jobben, og kan i liten grad påvirke egen arbeidsmengde. De ligger også i nedre del av skalaen i muligheter for utvikling i jobben, og de har relativt lite variasjon i arbeidet. De har middels kontroll over arbeidstiden sin, men de føler at de gjør en viktig jobb og har bra nivå på rolleklarhet. Ledelseskvaliteten vurderes å være bra, og de oppgir høy forpliktelse til arbeidsplassen, og høyt arbeidsengasjement. De skårer også høyt på kvalitet på arbeidet, dvs. at de kan utføre arbeidsoppgavene med tilfredsstillende kvalitet.
Det er 25 prosent som oppgir at de er bekymret for at teknologi skal gjøre dem overflødig. Det er 48 prosent som er bekymret for at lønnsutviklingen blir svak, og 78 prosent som er fornøyd med jobben sin som helhet, alt tatt i betraktning.
Det er 49 prosent av ansattrepresentantene for helsesekretærene som oppgir at partssamarbeidet har blitt litt eller mye bedre de siste årene, og dette er høyest andel i utvalget. Det er 27 prosent som opplever at de samarbeider om flere områder enn tidligere,
Tre prosent er ledere med personalansvar, og det er få av disse som opplever stor belastning av å være leder, men de mangler tilgang på nok personell og under halvparten (46 prosent) oppgir å ha budsjettrammer som gir forsvarlig drift. Samarbeidet med tillitsvalgte og verneombud kan bli bedre og det er 25 prosent som opplever at partssamarbeidet har blitt litt eller mye bedre de siste årene. 42 prosent oppgir at de samarbeider om flere områder i partssamarbeidet nå enn tidligere.
Det er 67 prosent av helsesekretærene som oppgir at det er tydelig hvem som er ansvarlig for arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen og 60 prosent som har prosedyrer for hvordan krenkende adferd skal håndteres. Det er 49 prosent som oppgir at arbeidsgiver har sterkt fokus på å skape et helsefremmede arbeidsmiljø. Det er 33 prosent som oppgir at relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer inkluderes i det systematiske HMS-arbeidet, mens 20 prosent oppgir at øverste ledelse prioriterer ansattes helse og velferd like høyt som organisasjonens produktivitet. 42 prosent oppgir at arbeidsmiljøforhold tas på alvor på arbeidsplassen. Det er 68 prosent av helsesekretærene som oppgir at virksomheten har tilgang på BHT.
Det er 29 prosent som oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring i ny teknologi eller løsninger som er innført de siste årene. Endringene som er innført, har både gitt dem mulighet til å lære noe nytt, gitt økt krav om tilgjengelighet og økt kvaliteten på tjenestene. Helsesekretærer ønsker seg flere digitale løsninger for å kunne slutte med utskrifter og skanning av dokumenter som tar mye tid. Mange ønsker forbedring i nåværende system, og automatiske løsninger for registrering, fristbrudd med automatisert generering av rapporter etc. Robotisering av enkle oppgaver, digital signering, KI til kommunikasjon med pasienter, flere innsjekkingsautomater og betalings-automater. De ønsker å få oppgaver bort fra telefon over til digitale løsninger for kommunikasjon gjennom meldinger, som er mer effektivt enn telefon.
Arbeid videre for å sikre et sterkt partssamarbeid i denne profesjonen, få til et sterkere og bedre partssamarbeid som bidrar til bedre arbeidsbetingelser for yrkesgruppen. Sørg for at helsesekretærer har alternative, produktive oppgaver i spesialisthelsetjenesten når arbeidet deres automatiseres og KI tar over oppgaver. Ledelsen på arbeidsgiversiden må støtte dette arbeidet og de må i større grad være opptatt av å bevare ansattes helse og velferd for å sørge for at helsesekretærer kan stå lenge i jobb. Flere helsesekretærer oppgir at de trenger varme jakker i innemiljøet på vinterstid, men som ikke blir hørt. Det er viktig for arbeidsgivere å være klar over at kvinner fryser lettere enn menn blant annet fordi kvinnekroppen tilfører mer blod til indre organer, og mindre til hender og føtter slik at de fryser lettere.